Reptilhold

Derfor støtter NZB legalisering av reptilhold:

Selskaps- og hobbydyrhold er et betydelig og oppdragende samfunnsgode av betydning for millioner av mennesker i verden – barn, ungdom og voksne. Gjennom kontakten med levende dyr bygges en helt annen forståelse for biologi og natur enn hva man oppnår gjennom ensidig lesing av bøker eller ved å se filmer på fjernsyn. Interessen for naturvern og empatien overfor dyr er klart større hos dyreholdere enn hos folk flest.

Selv om mange mennesker velger dyr først og fremst for selskapet og opplevelsen av nærhet, for å kunne bety noe for et annet levende vesen, er det også mange som helt legitimt er mer interessert i dyr for å kunne observere og lære. Dyr gir glede på så mange måter, og det å kunne sette navn på dem og prate med dem er absolutt ingen betingelse for et velferdsmessig godt og sosialt verdifullt dyrehold.

Det har den norske dyrevelferdsmyndigheten Mattilsynet innsett. Etter en lang faglig prosess, hvor blant annet dyrenes egnethet for privat hold i norske hjem er grundig vurdert, anbefaler Mattilsynet overfor politiske myndigheter i Landbruks- og matdepartementet at det skal bli tillatt å holde et mindre antall arter av herptiler i Norge. Les mer om prosessen på Mattilsynets nettsider.

Leopardgekkoen, her i en ekstra fargerik avlsform, er en av artene som Mattilsynet har foreslått at skal bli lovlig å holde også i Norge. Foto: Kathrin Glaw»
Leopardgekkoen, her i en ekstra fargerik avlsform, er en av artene som Mattilsynet har foreslått at skal bli lovlig å holde også i Norge. Foto: Kathrin Glaw

Vi kaller dem herptiler:

Herptiler er fellesnavnet på reptiler og amfibier, derunder mange sjarmerende, vakre og totalt ufarlige dyr som gekkoer, skilpadder og frosker. De er ikke dyr som man «kjæler» med, men nettopp slike  dyr som den dyreinteresserte observerer og lærer av. Derfor kaller vi dem oftest hobbydyr, heller enn kjæledyr. Man koser heller ikke med akvariefisk – så det er ikke noe underlig i dette.

Moderne terrarieteknikk gjør det lett å bygge naturlige biotoper, hvor dyrene får både omgivelser og klima som til forveksling ligner det de har i vill tilstand. Derfor trives også disse dyrene så godt at de viser naturlig atferd (som eierne elsker å observere) og formerer seg villig vekk i de tusen hjem. Dyrene Mattilsynet ønsker at Ola og Kari Nordmann skal få lov til å holde vil ikke bli fanget i ørkner og regnskoger, men komme fra mange generasjoners oppdrett som hobbydyr i andre europeiske land.

Observasjonen av disse dyrene i spesialbygde terrarier har gitt verdifulle opplevelser til mennesker over hele verden i årevis, nå kan forhåpentligvis snart også nordmenn oppleve denne gleden – helt lovlig og helt trygt.

Men er ikke herptiler farlige?

Jo, noen herptiler kan være farlige, om man kommer ut for dem i uheldige og ikke planlagte situasjoner. Giftslanger og krokodiller er slike, som folk flest ikke har lyst til å oppleve nærkontakt med. Vi forstår også at mange ikke vil være like begeistret for tanken på om naboen skal holde giftige og aggressivt farlige dyr.

Derfor er farlige dyr heller ikke foreslått på listen over tillatte arter. Alle artene Mattilsynet har foreslått er valgt ut også med tanke på at de skal være helt ufarlige for både eierne og deres omgivelser.

Du risikerer ikke å bli alvorlig syk eller dø om naboen din skaffer seg noen av de foreslåtte artene. Dyreeieren selv, som av og til vil måtte ha nærkontakt med dyret (f.eks. når hjemmet dens skal rengjøres), utsetter seg for en liten helserisiko fordi noen dyr kan være bærere av sykdommer som også kan smitte mennesker, f.eks. salmonella. Men snakker vi om risiko for alvorlig sykdom og død, er faktisk katter, hunder og hester statistisk sett mye farligere både for eieren og andre mennesker.

Herptilene som Mattilsynet vil tillate er vel så harmløse som alle andre hobby- og kjæledyr vi omgir oss med i norske hjem.


Du kan bli smittet av salmonella fra herptiler som disse greske landskilpaddene, men faren er faktisk vel så stor for at du skal bli smittet av pinnsvin eller villfugler i hagen din eller fra dårlig vaskede grønnsaker i butikken. God hygiene er imidlertid alltid viktig når vi har kontakt med dyr. Foto: Svein A. Fosså[/caption]

Herptiler kan gi gode opplevelser

Menneskets biologiske behov for kontakt med dyr og natur ligger ennå sterkt i mange av oss, men ettersom vi blir stadig mer urbaniserte, blir det vanskeligere å oppleve slik kontakt i praksis. Akvarier og terrarier blir da en god måte for naturopplevelse på nært hold; og i langt større grad på dyrets premisser enn det meste av annet privat dyrehold.

Det er ennå stor motstand mot forslaget om liberalisering av herptilhold i noen miljøer. Vi håper imidlertid at den slags misforstått dyrevern og skremselpropaganda, som internett og medier er fulle av, ikke vil lykkes i å presse myndighetene til stadig mer restriksjoner på alt dyrehold som ikke passer inn i en standardoppfatning av hvorfor vi holder dyr.

Det finnes ikke tvil om at et større utvalg av dyrearter gjør det lettere for alle dyreinteresserte å finne en art som passer deres livssituasjon og forutsetninger. De fleste tilfeller av dårlig velferd i selskapsdyrhold skyldes at noen mennesker velger dyr som krever mer aktivitet og mosjon eller oppmerksomhet og pleie enn hva de er forberedt på, eller i stand til å gi. Om hund passer best for deg, kan det svært godt tenkes at en gullfisk, en frosk eller en gekko passer best for noen andre.

La oss kjempe for mangfoldet! Det gode dyreholdet avhenger av det.