Musa har vært et tamdyr og kjæledyr i lang tid og er derfor roligere enn sine ville slektninger. De blir fort tamme og kontaktsøkende, men har likevel bevart mange av sine opprinnelige instinkter, for eksempel redselen for høye lyder og brå, fallende bevegelser. Som utsatt «byttedyr» er musa alltid på utkikk etter fiender, og den har stort behov for trygghet og gjemmesteder. Synet er ikke spesielt godt, men hørselen og luktesansen er velutviklet. Gjennom daglig omgang og stell lærer musa seg eierens lyder og lukter, og de blir raskt tillitsfulle. Tam-musa er 7-8 cm, med en like lang hale.