Ditt ansvar som dyreeier

Sett ikke dyr og planter ut i naturen!

De dyr og planter du kan kjøpe i zoohandelen kommer med svært få unntak fra andre land og hører ikke naturlig hjemme i Norge. De må derfor ikke settes ut i naturen eller holdes på en slik måte at det er fare for at de kan rømme. Dersom hobbydyr eller -planter kommer ut i norsk natur kan noen av dem kunne komme til å forårsake skade ved å konkurrere med innenlandske arter eller smitte dem med sykdommer og parasitter. Vi kan aldri vite med absolutt sikkerhet hvilke arter som kan bli et problem.

plakat

Sett IKKE planter og dyr fra dyrebutikker ut i naturen!

Å være dyreeier, å drive med akvarium, hagedam, terrarium eller annet hobbydyrhold krever ansvar! Eieren har ansvar for at dyret har det godt, at det får dekket sine biologiske og velferdsmessige behov, men han/hun har også et ansvar for at dyreholdet ikke fører til skade på naturen. Rømningssikkert hold er en selvfølge. Bevisst eller ubevisst utsetting av fremmede dyr og planter i naturen er både uansvarlig og kriminelt!

Farer

Nesten alt av dyr og planter som er vanlige i hobbydyrhold er fremmede for norsk natur. De kommer fra fjerne land, og hører ikke naturlig hjemme i vår norske flora og fauna. Dersom de kommer ut blant norske arter kan de ellers så uskyldige hobbydyrene forårsake stor skade.

Noen av de fremmede artene kan ha mulighet til å overleve i Norge, formere seg og bli en konkurrent til arter som naturlig hører hjemme i vår verdifulle og sårbare natur. Flere av de fremmede artene kan smitte ville norske dyr og planter med sykdommer og parasitter som de er dårlig rustet for å forsvare seg mot.

Rømningsforebygging

Ingen krever at dyrene skal holdes innendørs under lås og slå til enhver tid, men dyreholderen er forpliktet til å sørge for at dyrene og plantene ikke kommer ut i naturen.

Anvend rømningssikre bur eller volierer dersom du tar fugler eller pattedyr ut i hagen. Hagedammer må være uten direkte eller indirekte kontakt med eller avløp til naturlige vassdrag. Alle døde dyr og planter må leveres til sikker avfallshåndtering eller destrueres ved brenning. Vann fra akvarier og dammer skal i offentlig kloakk eller desinfiseres ved varmebehandling eller klorering før det tømmes ut.

Lovlighet

Det private dyreholdet er mulig på grunn av en særlig tillatelse utfra Naturmangfoldlovens overordnede bestemmelser (LOV 2009-06-19 nr 100, kapittel IV) om fremmede organismer, nedfelt i forskrift om fremmede organismer (FOR-2015-06-19-716). Ikke misbruk den tillit norsk naturforvaltning viser deg ved å la deg få lov til å holde fremmede dyr og planter for hobby og glede.

Den som kjøper sine dyr hos et medlem av Norges Zoohandleres Bransjeforening skal være trygg på at han/hun får arter som er lovlige å holde i Norge, men det fritar imidlertid ikke den enkelte fra sitt selvstendige ansvar for å passe på at dyrene aldri slipper ut i norsk natur!

Eksotisk

Fremmede arter – stadig oftere på dagsorden:

Fremmede arter som forårsaker skade, til dels alvorlig skade, i miljøer de ikke naturlig hører hjemme i er svært godt kjent fra historien. Om vi nevner «kaniner i Australia», vil de fleste umiddelbart se for seg en økologisk katastrofe av dimensjoner.

Man antar at det startet med 12 kaniner som Thomas Austin fikk sendt over fra England i oktober 1859 og slapp løs på sin eiendom i Winchelsea, like vest for Melbourne i delstaten Victoria, for å drive jakt på dem. Tolv kaniner ble raskt til mange. Australia viste seg å ha ideelle forhold for kaniner. Milde vintre gjorde at de kunne formere seg hele året, og det omfattende jordbruket ga dem akkurat den naturtypen de trivdes best i. Allerede etter ti år var det så mange kaniner i Sør-Australia at man kunne skyte og fange to millioner eksemplarer uten at det hadde synlig effekt på bestanden.

Effekten av kaninene på australsk natur har vært dramatisk. Sannsynligvis er de direkte og indirekte skyld i det største tapet av naturmangfold som landet har sett ved å utrydde vegetasjon og forårsake erosjonsproblemer. Når plantene beites ned ligger jordlaget åpent for vind og vær. Gjennom aktiv spredning av dødelige sykdommer, som myxomatose og ‘Rabbit Haemorrhagic Disease’ (kanin-blødersyke) har man etter hvert klart å redusere bestandene betydelig, men kaninen er stadig et alvorlig problem i Australia.

Kaninen er hva vi kaller en «invaderende fremmed art» – en art som kommer ut av kontroll når den blir introdusert i et miljø den kan trives i, men som den ikke naturlig hører hjemme i. og hvor den har en negativ effekt på miljøet, på andre arter og/eller på økonomiske interesser.

Afrikansk kjempesnegl, Achatina fulica, i West Maui, Hawaii. Foto: Forest & Kim Starr

Afrikansk kjempesnegl, Achatina fulica, i West Maui, Hawaii. Foto: Forest & Kim Starr

Nordamarikansk solabbor, Lepomis gibbosus, forvillet i Italia. Foto: Sirtalis

Fremmede hobbydyr

Den internasjonale zoohandelen er unik på flere måter. Ikke minst ved at ingen andre flytter så mange og så forskjellige arter av dyr og planter rundt i verden, i så stort omfang og så regelmessig, som hva vi gjør. Alger, planter, virvelløse dyr, fisker, amfibier, reptiler, fugler, pattedyr – så å si alle grupper av levende organismer finnes i vår handel.

Bare i Norge er, i løpet av noen få år, anslagsvis 3-4000 forskjellige arter innom zoohandelen. Og det fleste av disse er økonomisk viktige, ikke nødvendigvis hver for seg, men sammen – fordi de representerer et mangfold som handelen og hobbyene langt på vei er avhengig av. Zoohandelen og hobbydyrholdet dreier seg om stort artsmangfold, nesten alle artene faller i kategorien «fremmede», og i tillegg er bransjen veldig synlig.

Skorpionfisken Pterois volitans er nå forvillet i store deler av det vestlige Atlanterhav og Karibia. Foto: Svein A. Fosså

Skorpionfisken Pterois volitans er nå forvillet i store deler av det vestlige Atlanterhav og Karibia. Foto: Svein A. Fosså

Invaderende arter i zoohandelen

I verdensmålestokk finnes det en lang rekke invaderende dyre- og plantearter som stadig er populære i deler av zoohandelen og hobbydyrholdet. Noen få eksempler er:

Algen Caulerpa taxifolia i Middelhavet; vannhyasint Eichhornia crassipes over det meste av den tropiske og subtropiske verden + Salvinia, Pista, Egeria, Hydrilla og en lang, lang rekke andre planter; eplesneglen Pomacea canaliculata i det meste av tropiske Asia; afrikansk kjempesnegl Achatina fulica i store deler av USA; ferskvannspiggrokker Potamotrygon spp. i Singapore; mallearten Clarias batrachus i Florida; guppy Poecilia reticulata over det meste av den tropiske og subtropiske verden; solabborren Lepomis gibbosus i store deler av Europa, også i Norge; skorpionfisken Pterois volitans/miles i det vestlige Atlanterhav og Karibia; burmesisk python Python molurus bivittatus i Everglades, Florida; munkeparakitt Myiopsitta monachus og halsbåndsparakitt Psittacula krameri i store deler av verden; nordamerikansk gråekorn Sciurus carolinensis i Storbritannia og Italia; og vaskebjørn Procyon lotor i deler av Europa.

Selv om de aller fleste ovennevnte eksemplene skyldes bevisst utsetting for helt andre grunner enn hobbydyrhold og zoohandel, er det ikke det minste merkelig at zoobransjen får oppmerksomhet.

Halsbåndsparakitt, Psittacula krameri, i Kensington Gardens, London. Foto: Tony Austin

Halsbåndsparakitt, Psittacula krameri, i Kensington Gardens, London. Foto: Tony Austin

Zoobransjen er proaktiv

Det ligger et særlig ansvar på zoobransjen for å ta problemet med invaderende arter på alvor. I tillegg til samfunnsansvaret er det et faktum at både bransjens næringsdrivende selv og bransjens kunder, dyreholderne, oftest er langt mer interessert i og opptatt av natur og økologi enn hva folk flest er. Når man har dyr som hobby, blir man gjerne mer interessert i biologi enn gjennomsnittet, og det er ikke få biologer og naturforvaltere som først fikk sin interesse fra en hobby i barne- og ungdomsårene.

Derfor har organisasjoner i zoobransjen vært i fremste rekke internasjonalt innen privat sektor med å ta utfordringene med invaderende fremmede arter på alvor og være åpne for dialog. Bransjen har da også fått betydelig kred for dette i fagmiljøene, senest på Bern-konvensjonens møte i november 2011, da Wojciech Solarz fra Institute of Nature Conservation i Polen uttalte at:

«Det må poengteres at uten privat sektor, uten zoobutikkene, kan dette problemet [invaderende arter fra hobbydyrhold] ikke løses, for zoobutikkene kan bidra til å øke oppmerksomheten om hvor alvorlig problemet er. Zoobutikkene og zoobransjen må sees som en del av løsningen, snarere enn en del av problemet.»

Bransjens grunnholdning er at risikoen for forvilling av arter reduseres langt mer effektivt ved informasjon enn ved restriksjoner og forbud. Faktisk viser erfaring at forbud ofte øker omfanget av utsetting i naturen, slik vi ser f.eks. med rødøret terrapin Trachemys scripta elegans som kanskje er den hobbydyrarten som oftest påtreffes utsatt i Norge, selv om den har vært totalforbudt i en årrekke.

La oss vise verden at zoobransjen er en del av løsningen. Spre budskapet til bransjens kunder, klart og entydig:

HOBBYDYR HØRER HJEMME I DITT HJEM – IKKE I NATUREN!

Krepsedilemma

Lovlige ferskvannskreps i Norge?

Innførsel av varmekjære ferskvannskreps til Norge er tillatt under ‘FOR-2015-06-19-716 – Forskrift om fremmede organismer’, § 7, første ledd, pkt. c, under forutsetning av at de «kun kan leve ved temperaturer over 5 °C, og … utelukkende skal holdes for prydformål i innendørs akvarier som er innrettet slik at organismer ikke kan slippe ut». Denne dispensasjonen fra naturmangfoldlovens generelle innførselsforbud for fremmede organismer forutsetter at dyrene ikke settes ut i naturen eller holdes under forhold hvor det kan foreligge rømningsfare.

Da man aldri kan utelukke 100 % at noen likevel setter akvariedyr ut i naturen, er det viktig at de artene som blir tilbudt for salg er kjent av myndighetene, identifiserbare og vurdert til å være tilstrekkelig trygge til at man ikke setter norsk natur og fauna i fare. På den bakgrunn har NZB valgt ut arter som vi finner akseptable for innførsel, salg og hold i Norge, og ber bransjen og hobbyakvaristene å styre unna ALLE andre arter. Om man eventuelt ønsker innførsel av andre arter, bør man søke Miljødirektoratet om dette, selv om man selv tror at de er trygge.

NEI til signalkreps

Den introduserte nord-amerikanske signalkrepsen Pacifastacus leniusculus (Astacoidea: Astacidae) anses å være den viktigste smittekilden for krepsepesten i Norge (i følge ‘Norsk rødliste for arter – 2010’). Arten har allerede blitt funnet flere steder i Norge. I Sverige er arten vidt utbredt og tallrik, etter at den ble bevisst utsatt i mer 200 vassdrag på 60- og 70-tallet, som ledd i en kampanje ledet av Fiskeristyrelsen.

Av ‘Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012’ fremgår det at (sitat): «[Signalkrepsen] har nå også spredt seg inn i Norge, noe som gjør det langt vanskeligere å utrydde krepsepesten. Krepsepesten drepte europeisk ferskvannskreps med nær innpå 100 %, mens amerikansk signalkreps langt på vei er resistent etter tusenvis av år med samutvikling med krepsepesten. Det er dermed bevisst innført en vektorart som kan medføre at den opprinnelige krepsebestanden trolig aldri kan bli helt sykdomsfri.»

Signalkrepsen er kategorisert som SE (=svært høy risiko) i Svartelisten, og er en art som man selvsagt ikke ønsker ytterligere innførsel og spredning av. Svartelisten antyder to mulige spredningsveier for signalkrepsen; «ulovlig utsetting eller utslipp fra akvarium».

I prinsippet bør vi unngå å få inn enhver ny art fra tempererte eller kalde klimasoner, eller arter som har vist å kunne tilpasse seg til lave temperaturer i en slik grad at det er stor risiko for etablering i Norge. Flere potensielt kuldetolerante ferskvannskreps forekommer i akvariehandelen, og noen av disse er svært utbredt.

Signalkrepsen Pacifastacus leniusculus er en art vi absolutt ikke ønsker holdt i akvarier. Arten står på norsk Svarteliste kategorisert som "svært høy risiko". Styr unna! Foto: Wikimedia Commons / Astacoides

Signalkrepsen Pacifastacus leniusculus er en art vi absolutt ikke ønsker holdt i akvarier. Arten står på norsk Svarteliste kategorisert som «svært høy risiko». Styr unna! Foto: Wikimedia Commons / Astacoides

NEI til marmorkreps

Marmorkrepsen Procambarus fallax f. virginalis (Astacoidea: Cambaridae) er en parthenogenetisk form (dvs. den formererer seg ved «jomfrufødsel» uten tilstedeværelsen av hanndyr) som kun er kjent fra akvariepopulasjoner. Stamformen antas å komme fra Georgia og Florida i USA. Den er kjent som invaderende art på mange lokaliteter i Tyskland og Nederland, og ble i 2013 også påvist utenfor Stockholm i Sverige. Ettersom arten formerer seg villig ved jomfrufødsel, er faren for overskudd på avkom stort, og dermed økt risiko for utsetting i naturen. NZB ønsker å bidra med hva vi kan for å unngå at denne arten kommer i handel og privat hold i Norge.

For øvrig domineres akvariehandelen med ferskvannskreps av nord- og mellomamerikanske arter av familien Cambaridae, derunder slektene Cambarellus, Cambarus, Orconectes og Procambarus. Til sammen er minst 20 arter fra disse slektene regelmessig i internasjonal handel. Det er grunn til å tro at i allefall noen av de mellomamerikanske artene (eksempelvis dvergkrepsen Cambarellus patzcuarensis ikke ville utgjøre noen trussel for norsk fauna), men artsbestemming er vanskelig, og mange av artenes biologi er dårlig kjent. Vi velger derfor å IKKE anbefale noen av disse artene for innførsel og salg.

Marmorkrepsen Procambarus fallax f. virginalis har vist seg levedyktig i vill tilstand i Tyskland, Nederland og Sverige. Faren er stor for at den vil kunne etablere seg i norsk natur. Styr unna! Foto: Svein A. Fosså

Marmorkrepsen Procambarus fallax f. virginalis har vist seg levedyktig i vill tilstand i Tyskland, Nederland og Sverige. Faren er stor for at den vil kunne etablere seg i norsk natur. Styr unna! Foto: Svein A. Fosså

NEI til Red Swamp Crayfish

Vi må spesielt advare mot utilsiktet innførsel av «Red Swamp Crawfish» eller «Lousiana Crayfish» Procambarus clarkii som med sine mange fargesterke avlsformer sannsynligvis er den lettest tilgjengelige arten i akvariehandelen internasjonal. Den selges av et stort antall utenlandske leverandører til norsk zoobransje, og forekommer i mange svært attraktive og fargerike avlsformer, under navn som f.eks. «Orange», «Pink», «Snow White» og «Blue».

Procambarus clarkii  har sin naturlige utbredelse langs kysten av Mexicogolfen, fra nordlige Mexico til Florida, nordlig til det sørlige Illinois og Ohio, og det kan faktisk diskuteres om denne arten har potensiale til å overleve i Norge, selv om det er funnet spredte populasjoner lengre sør i Europa. Den er imidlertid en av de mest risikable vektorartene for krepsepest (bærer smitten uten selv å bli syk), og er en kjent invaderende problemart i varmere klimaer over hele verden. Som en ansvarlig bransje tar vi et ansvar og forsøker å unngå at ytterligere eksemplarer av disse kommer inn til landet, selv om vi vet at den dessverre allerede holdes og oppdrettes blant norske hobbyakvarister. Ideelt sett håper vi at tilgangen på lovlige, ufarlige arter på sikt vil fjerne interessen for de potensielt skadelige artene.

De fantastisk vakre avlsformene av "Red Swamp Crawfish" eller "Lousiana Crayfish", Procambarus clarkii, er kjente bærere av krepsepest og uønsket i Norge. De tilbys av de fleste internasjonale forhandlere, som her på Chatuchak-markedet i Bangkok og ofte under handelsnavn som gjør det vanskelig å vite hvilken art man har med å gjøre. Styr unna! Foto: Svein A. Fosså

De fantastisk vakre avlsformene av «Red Swamp Crawfish» eller «Lousiana Crayfish», Procambarus clarkii, er kjente bærere av krepsepest og uønsket i Norge. De tilbys av de fleste internasjonale forhandlere, som her på Chatuchak-markedet i Bangkok og ofte under handelsnavn som gjør det vanskelig å vite hvilken art man har med å gjøre. Styr unna! Foto: Svein A. Fosså

JA til Cherax-artene

Artene NZB nå kan anbefale for innførsel, omsetning og hold, i forståelse med Miljødirektoratet, er den sørlige halvkules ferskvannskreps, familien Parastacidae (overfamilien Parastacoidea) – først og fremst artene i slekten Cherax. Disse er varmeelskende arter med minimalt potensiale for å etablere seg i norsk natur, og de er heller ikke bærere av krepsepest.

Disse krepsene lever utelukkende på den sørlige halvkule, altså sør for ekvator, mens artene i den andre overfamilien, Astacoidea, lever på den nordlige halvkule. Parastacidae-artene finnes naturlig utbredt i Sør-Amerika, Madagaskar, Australia, New Zealand og New Guinea, og familien har 14 kjente slekter: Astacoides, Astacopsis, Cherax, Engaeus, Engaewa, Euastacus, Geocharax , Gramastacus , Paranephrops, Parastacoides , Parastacus, Samastacus, Tenuibranchiurus og Virilastacus. Alle disse slektene kan altså nå innføres til Norge, men i praksis er det pr. i dag bare arter av slekten Cherax som er regelmessig tilgjengelig i handelen. Alle artene er dør raskt dersom de smittes med krepsepest, og de er derfor ikke bærere av sykdommen.

fremmed-8

Blå avlsform av den australske «Redclaw», Cherax quadricarinatus. Disse er LOVLIGE å holde i akvarier i Norge.

Parastacidae kan lett skilles fra andre kreps ved at de kun har 4 par med svømmeføtter (mot 5 par hos alle andre ferskvannskreps). Dessuten er det første og andre paret med svømmeføtter tydelig modifisert til gonopoder (parringsorgan) hos alle andre kreps enn Parastacidae. Alle fire parene hos Parastacidae-hanner fremstår som normale svømmeføtter.

Tegningen viser: 1: Kjønnsmoden hann av ferskvannskreps som ikke skal importeres uten særskilt tillatelse. 2a: Kjønnsmoden hann av Parastacidae-arter. 2b: Kjønnsmoden hunn av Parastacidae-arter.

Tegningen viser: 1: Kjønnsmoden hann av ferskvannskreps som ikke skal importeres uten særskilt tillatelse. 2a: Kjønnsmoden hann av Parastacidae-arter. 2b: Kjønnsmoden hunn av Parastacidae-arter.

Hva sier loven?

Forskrift om fremmede organismer:

Den nye forskrift om fremmede organismer (FOR 2015-06-19-716) ble vedtatt ved kongelig resolusjon 19. juni 2015, men trådde først i kraft 1. januar 2016. Vi har da kommet et langt stykke videre i en prosess som Miljødirektoratet (og før det Direktoratet for naturforvaltning) har jobbet med i mange år. NZB har også vært aktivt involvert i prosessen, som har ledet opp til den nye forskriften, i mer enn ti år. Vi har levert hundrevis av sider med dokumentasjon på hva zoobransjen innfører av dyr og planter, og hvilke biologiske egenskaper disse artene, slektene og familiene av hobbydyr har.

Resultatet har blitt en forskrift som, inklusive fem vedlegg og merknader, fyller nær 50 sider på trykk. Forskriftens vedlegg forutsettes å bli dynamiske, slik at arter kan fjernes og legges til ettersom ny kunnskap eller vurderinger endrer myndighetenes oppfatning. NZB har også meldt sin interesse for videre å følge opp en del handelsbegrensninger som oppfattes som urimelige og unødvendige.

Fremmede organismer, som i lovens forstand defineres som “organismer som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet”, har opptatt norske myndigheter i en mannsalder, men zoobransjen har mest opplevd de dyrevelferdsmessig begrunnede forbudene mot arter som ikke trives i norsk klima, som i forskrift om fremmedartede dyr m.v. (fra 1976) som forbyr hold av reptiler og amfibier i Norge. Det kan da være vanskelig å omstille seg til tanken om at alt som kanskje kan trives i norsk klima også ønskes forbudt, slik den nye forskriften legger opp til, men vend deg til tanken.

 

Klikk på bildet for å laste ned artikkel fra PetScandinavia.

Klikk på bildet for å laste ned artikkel fra PetScandinavia.

 

Hovedpunkter i den nye forskriften

Her er noen av hovedpunktene i den nye forskriften:

  • Søknadsplikt: Hovedregelen er at man må søke om importtillatelse for alle fremmede organismer, med mindre det er gjort særskilte unntak.
  • Ferskvannsakvarier: De aller fleste relevante tropiske og subtropiske arter av dyr og planter til akvariebruk har kommet under et unntak fra kravet om tillatelse ved innførsel (§ 7).Man vil fortsatt kunne innføre alle ferskvannsorganismer (fisk, virvelløse dyr og planter) som “kun kan leve ved temperaturer over 5 °C, og som utelukkende skal holdes for prydformål i innendørs akvarier som er innrettet slik at organismer ikke kan slippe ut”.
    Blant kjente ferskvannsakvariearter som ikke lengre kan innføres fritt er Misgurnus spp., Macropodus ocellatus, Cladophora aegagrophila, Riccia fluitans, Eichhornia crassipes, Myriophyllum spp., Ceratophyllum spp., Egeria densa, Hydrilla verticillata og Vallisneria spiralis. Listen er ikke fullstendig og vil kunne bli endret.
  • Kaldtvannsfisk: Av kaldtvannsfisker er det kun domestiserte former av gullfisk (Carassius auratus) og koi (Cyprinus carpio) som kan innføres uten tillatelse. Disse kan også holdes i hagedammer som ikke har kontakt med naturlige vassdrag. Viltformer av de to artene er ikke tillatt innført eller holdt uten etter søknad.
  • Saltvannsakvarier: De fleste organismer til saltvannsakvarier har fått et unntak ved at “marine planter, virvelløse dyr og fisk, som utelukkende skal holdes i lukkede beholdere på land, herunder akvarier, som er innrettet slik at organismer ikke kan slippe ut” fritt kan innføres.
    Blant kjente saltvannsakvariearter som ikke lengre kan innføres fritt er Percnon gibbesi, Caulerpa taxifolia og Caulerpa racemosa.
  • Fugler: Alle papegøyefugler, inkludert kakaduer, kan fritt innføres under den nye forskriften (CITES-kravene gjelder imidlertid uavkortet). Det er heller ingen søknadsplikt for innførsel av kanariefugl (Serinus canaria), Sebrafink (Poephila guttata), Gouldfink (Chloebia gouldiae) og risfugl (Padda oryzivora).
  • Pattedyr: Hund, katt og en rekke husdyr er unntatt fra forskriftens virkeområde i § 3. Innførsel av ilder, kanin og de gnagerartene som tidligere har stått på “husdyrlisten” vil heller ikke kreve noen særskilt tillatelse i fremtiden.
  • Landlevende virvelløse dyr: Mange insekter og de fleste taranteller kan også innføres uten særskilt tillatelse, mens de viktige artene i slekten Brachypelma merkelig nok vil kreve søknad. Søknadsplikt gjelder også for alle skorpioner, tusenbein og skolopendere.
  • Fôrinsekter: De viktigste av disse, derunder vandregresshopper (Locusta migratoria), sirissene Gryllus assimilis og G. bimaculatus, Zophobas morio, stor melbille (Tenebrio molitor) og fluelarver av arten Calliphora vomitoria, kan fortsatt innføres uten tillatelse.Klikk på bildet for å laste ned artikkel fra PetScandinavia.

 

Tillegg pr. 15.08.2017

I forbindelse med at ny forskrift om forbud mot eksotiske dyr ble vedtatt, og åpnet for import, salg og hold av 19 spesifiserte arter av reptiler (skilpadder, slanger og øgler) ble også forskrift om fremmede organismer oppdatert.

  • Reptiler: De 19 artene som er lovlig å holde i.h.t. Dyrevelferdslovens forskrift, er også lovlige å innføre under forskrift om fremmede organismer.