Invaderende arter

Fremmede arter – stadig oftere på dagsorden:

Fremmede arter som forårsaker skade, til dels alvorlig skade, i miljøer de ikke naturlig hører hjemme i er svært godt kjent fra historien. Om vi nevner «kaniner i Australia», vil de fleste umiddelbart se for seg en økologisk katastrofe av dimensjoner.

Man antar at det startet med 12 kaniner som Thomas Austin fikk sendt over fra England i oktober 1859 og slapp løs på sin eiendom i Winchelsea, like vest for Melbourne i delstaten Victoria, for å drive jakt på dem. Tolv kaniner ble raskt til mange. Australia viste seg å ha ideelle forhold for kaniner. Milde vintre gjorde at de kunne formere seg hele året, og det omfattende jordbruket ga dem akkurat den naturtypen de trivdes best i. Allerede etter ti år var det så mange kaniner i Sør-Australia at man kunne skyte og fange to millioner eksemplarer uten at det hadde synlig effekt på bestanden.

Effekten av kaninene på australsk natur har vært dramatisk. Sannsynligvis er de direkte og indirekte skyld i det største tapet av naturmangfold som landet har sett ved å utrydde vegetasjon og forårsake erosjonsproblemer. Når plantene beites ned ligger jordlaget åpent for vind og vær. Gjennom aktiv spredning av dødelige sykdommer, som myxomatose og ‘Rabbit Haemorrhagic Disease’ (kanin-blødersyke) har man etter hvert klart å redusere bestandene betydelig, men kaninen er stadig et alvorlig problem i Australia.

Kaninen er hva vi kaller en «invaderende fremmed art» – en art som kommer ut av kontroll når den blir introdusert i et miljø den kan trives i, men som den ikke naturlig hører hjemme i. og hvor den har en negativ effekt på miljøet, på andre arter og/eller på økonomiske interesser.

Afrikansk kjempesnegl, Achatina fulica, i West Maui, Hawaii. Foto: Forest & Kim Starr

Afrikansk kjempesnegl, Achatina fulica, i West Maui, Hawaii. Foto: Forest & Kim Starr

 Nordamarikansk solabbor, Lepomis gibbosus, forvillet i Italia. Foto: Sirtalis

Nordamarikansk solabbor, Lepomis gibbosus, forvillet i Italia. Foto: Sirtalis

Fremmede hobbydyr

Den internasjonale zoohandelen er unik på flere måter. Ikke minst ved at ingen andre flytter så mange og så forskjellige arter av dyr og planter rundt i verden, i så stort omfang og så regelmessig, som hva vi gjør. Alger, planter, virvelløse dyr, fisker, amfibier, reptiler, fugler, pattedyr – så å si alle grupper av levende organismer finnes i vår handel.

Bare i Norge er, i løpet av noen få år, anslagsvis 3-4000 forskjellige arter innom zoohandelen. Og det fleste av disse er økonomisk viktige, ikke nødvendigvis hver for seg, men sammen – fordi de representerer et mangfold som handelen og hobbyene langt på vei er avhengig av. Zoohandelen og hobbydyrholdet dreier seg om stort artsmangfold, nesten alle artene faller i kategorien «fremmede», og i tillegg er bransjen veldig synlig.

Skorpionfisken Pterois volitans er nå forvillet i store deler av det vestlige Atlanterhav og Karibia. Foto: Svein A. Fosså

Skorpionfisken Pterois volitans er nå forvillet i store deler av det vestlige Atlanterhav og Karibia. Foto: Svein A. Fosså 

Invaderende arter i zoohandelen

I verdensmålestokk finnes det en lang rekke invaderende dyre- og plantearter som stadig er populære i deler av zoohandelen og hobbydyrholdet. Noen få eksempler er:

Algen Caulerpa taxifolia i Middelhavet; vannhyasint Eichhornia crassipes over det meste av den tropiske og subtropiske verden + Salvinia, Pista, Egeria, Hydrilla og en lang, lang rekke andre planter; eplesneglen Pomacea canaliculata i det meste av tropiske Asia; afrikansk kjempesnegl Achatina fulica i store deler av USA; ferskvannspiggrokker Potamotrygon spp. i Singapore; mallearten Clarias batrachus i Florida; guppy Poecilia reticulata over det meste av den tropiske og subtropiske verden; solabborren Lepomis gibbosus i store deler av Europa, også i Norge; skorpionfisken Pterois volitans/miles i det vestlige Atlanterhav og Karibia; burmesisk python Python molurus bivittatus i Everglades, Florida; munkeparakitt Myiopsitta monachus og halsbåndsparakitt Psittacula krameri i store deler av verden; nordamerikansk gråekorn Sciurus carolinensis i Storbritannia og Italia; og vaskebjørn Procyon lotor i deler av Europa.

Selv om de aller fleste ovennevnte eksemplene skyldes bevisst utsetting for helt andre grunner enn hobbydyrhold og zoohandel, er det ikke det minste merkelig at zoobransjen får oppmerksomhet.

Halsbåndsparakitt, Psittacula krameri, i Kensington Gardens, London. Foto: Tony Austin

Halsbåndsparakitt, Psittacula krameri, i Kensington Gardens, London. Foto: Tony Austin 

Zoobransjen er proaktiv

Det ligger et særlig ansvar på zoobransjen for å ta problemet med invaderende arter på alvor. I tillegg til samfunnsansvaret er det et faktum at både bransjens næringsdrivende selv og bransjens kunder, dyreholderne, oftest er langt mer interessert i og opptatt av natur og økologi enn hva folk flest er. Når man har dyr som hobby, blir man gjerne mer interessert i biologi enn gjennomsnittet, og det er ikke få biologer og naturforvaltere som først fikk sin interesse fra en hobby i barne- og ungdomsårene.

Derfor har organisasjoner i zoobransjen vært i fremste rekke internasjonalt innen privat sektor med å ta utfordringene med invaderende fremmede arter på alvor og være åpne for dialog. Bransjen har da også fått betydelig kred for dette i fagmiljøene, senest på Bern-konvensjonens møte i november 2011, da Wojciech Solarz fra Institute of Nature Conservation i Polen uttalte at:

«Det må poengteres at uten privat sektor, uten zoobutikkene, kan dette problemet [invaderende arter fra hobbydyrhold] ikke løses, for zoobutikkene kan bidra til å øke oppmerksomheten om hvor alvorlig problemet er. Zoobutikkene og zoobransjen må sees som en del av løsningen, snarere enn en del av problemet.»

Bransjens grunnholdning er at risikoen for forvilling av arter reduseres langt mer effektivt ved informasjon enn ved restriksjoner og forbud. Faktisk viser erfaring at forbud ofte øker omfanget av utsetting i naturen, slik vi ser f.eks. med rødøret terrapin Trachemys scripta elegans som kanskje er den hobbydyrarten som oftest påtreffes utsatt i Norge, selv om den har vært totalforbudt i en årrekke.

La oss vise verden at zoobransjen er en del av løsningen. Spre budskapet til bransjens kunder, klart og entydig:

HOBBYDYR HØRER HJEMME I DITT HJEM – IKKE I NATUREN!