Dyr i dyrebutikker – Regulering av zoobransjens salg av dyr
Norges Zoohandleres Bransjeforening er stolte over å representere ekte dyrebutikker med hjerte og lidenskap for dyr, så vel som kunnskap og erfaring med dyrehold. Alle våre medlemmer forplikter seg til å etterleve foreningens etiske plattform. I norske dyrebutikker kan du finne flere dyrearter til salgs, men kun arter som butikken anser seg og sitt personale som kompetent til å holde og veilede om, og som det er lovlig å omsette fra butikk i Norge.
En vanlig påstand å møte på er at zoobransjens handel med dyr ikke er regulert. Faktum er at NZBs medlemmer utgjør et regulert og offentlig synlig, forvaltningsmessig oversiktlig og kontrollerbart omsetningsledd som gjerne samarbeider med myndighetene for å sikre størst mulig ansvarlighet og etisk praksis i det private dyreholdet og handelen. For dette har vi også gjentatte ganger fått anerkjennelse fra forvaltningsorganer som Mattilsynet og Miljødirektoratet.
Den mest sentrale forskriften i regulering av dyrebutikkene er forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr (FOR-2015-08-11-958), som Mattilsynet også har utarbeidet en veileder til. Dyrehold i zoobutikker anses som midlertidig, og er derfor underlagt andre krav og reguleringer enn hva privat dyrehold er.
Ved høringen av forskriften om omsetning og midlertidig hold av dyr i 2011/2012 (Mattilsynets referanse: 2008/18422) ga NZB støtte til innføring av forskriften, men utrykte vår bekymring for at den ikke i tilstrekkelig grad la opp til å omfatte andre, hurtig voksende salgskanaler for levende dyr. Vi fryktet at forskriften kunne bidra til å flytte enda mer av omsetningen over i private, uregulerte salgskanaler hvor Mattilsynet verken har innsyn eller kontrollmuligheter.
Dessverre har praksis vist at NZB hadde rett, og salgskanaler som finn.no tar over stadig mer av det dyresalget som zoobransjen tidligere hadde. Ved en undersøkelse allerede i 2014 kunne vi bl.a. anslå at det for kaniner var sannsynlig at omkring 85% av alt salg av levende dyr gikk gjennom uregistrerte og uregulerte private selgere. Dette kan umulig være i samfunnets interesse, og problemet løses ikke gjennom å gjøre zoobransjens rammebetingelser vanskeligere, men snarere gjennom å sørge for at andre salgskanaler blir underlagt et regelverk og tilsynsmuligheter tilsvarende det som gjelder for zoobransjen.
På artsutvalg er hobbydyrholdet og -handelen i Norge, i forhold til nesten alle andre land i Europa, gjennomregulert og begrenset i betydelig grad. Forskrift om forbud mot eksotiske dyr (FOR-2017-05-11-597) fastslår at eksotiske pattedyr, reptiler og amfibier er totalforbudt å holde i Norge.
De eneste unntakene fra forbudet er de 19 artene av reptiler (slanger, øgler og skilpadder) samt et svært begrenset antall pattedyrarter som finnes i den såkalte husdyrlisten, utarbeidet av Miljødirektoratet og Mattilsynet i fellesskap, og som samsvarer med artene som er oppført på vedlegg II av forskrift om fremmede organismer (FOR-2015-06-19-716).
I tillegg blir zoobransjens handel med dyr regulert direkte og indirekte av et stort antall andre forskrifter, som f.eks. CITES-forskriften (FOR-2018-06-15-889); forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. (FOR-2008-06-17-823); akvakulturdriftsforskriften (FOR-2008-06-17-822); forskrift om næringsmessig transport av dyr (FOR-2012-02-08-139); forskrift om handel med levende dyr m.v. (FOR-1998-12-31-1484); og så videre.
Oversikten over zoobransjerelevante forskrifter er ikke utfyllende, men ment som eksempel på at zoobransjens omsetning av levende dyr, i motsetning til det meste av omsetning på nettet, er gjennomregulert og kontrollert.
Zoobransjens kompetanse
Norsk lov stiller ikke noen som helst krav om kompetanse for å selge fôr og utstyr til kjæledyr, eller for å gi råd om fôring og stell. Butikker som selger levende dyr er imidlertid, under forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr (§4), pålagt å inneha kompetanse. Den ansvarlige for virksomheten, såvel som de som denne setter til å stelle og ta hånd om dyrene, skal ha nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å kunne ivareta den enkelte dyreartens fysiologiske og atferdsmessige behov.
Det finnes imidlertid så mange forskjellige dyrearter med ulike behov, at enhver som jobber i enhver butikk ikke vil kunne forventes å kunne alt om alle dyrearter. Spør gjerne om du snakker med en som kjenner arten, for å være helt trygg.
Dyrebutikker har heller ikke lov til å omsette dyr til personer som det er grunn til å tro at ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig, og det foreligger et krav om at selger skal gi kjøperen informasjon og veiledning, helt ned på individnivå, som har betydning for dyrets trivsel. Ved omsetning av dyr (pattedyr, fugler og reptiler) i dyrebutikker som er medlemmer i NZB, vil kjøper vanligvis bekrefte, ved undertegning av NZBs kjøpskontrakt, å ha mottatt slik informasjon så vel som at vedkommende forplikter seg til å holde dyret overensstemmende med gjeldende lovverk, derunder dyrevelferdsloven.
Uten kjøpers signatur på kontrakten, eller om vi av en eller annen grunn mistenker at en kunde mangler evne eller vilje til å ivareta dyret på en forsvarlig måte, må vi dessverre nekte salg (jfr. dyrevelferdsloven §6, tredje ledd). Dersom du er under 16 år, må foresatte undertegne kontrakten, da vi etter dyrevelferdsloven ikke kan overlate dyr til mindreårige.
Zoohandel har, i likhet med hva f.eks. bondenæringen tidligere var, tradisjonelt vært en næring med svært lite formalkompetanse fra skoleverket. Det byr på utfordringer, som NZB i årevis har kompensert for ved regelmessig å arrangere kurs og seminarer om utvalgte emner knyttet til dyrehold, dyrehandel og dyrevelferd. Dette er et tilbud som er svært populært i medlemsbedriftene og mange butikker sender regelmessig flere ansatte på kurs hos oss.
NZB nøyer seg ikke med å tilby kurs og faglig oppdatering bare innenfor de dyrearter som bransjen har lov til å selge, men tilbyr også spesialkurser f.eks. om ernæring, stell og håndtering av hunder og katter. Norsk zoobransje tjener dermed som en viktig kompetanseformidler innenfor alt hold av selskaps- og hobbydyr. Dette er ikke minst relevant fordi bransjen er langt mer tilgjengelig for folk flest enn hva f.eks. et veterinærkontor oppleves som.
Til tross for iherdig satsing på egne kurser og seminarer ser vi også et stort behov i bransjen for mer formalisert kompetanse. I NZB har vi derfor, siden 2011, engasjert oss sterkt for å få etablert et «dyrefag» som del av tilbudet i naturbruk ved videregående skole. Utdanningsdirektoratet ga i 2016 sitt tilsagn til etableringen av et slikt lærefag, og NZB tok deretter en aktiv rolle i workshops, læreplangrupper og eksamensutvalg for å gi vårt bidrag til å få på plass et relevant utdanningstilbud.
Læreplanen for det nyopprettede Vg3 dyrefaget, som skal følge en hovedmodell med to års opplæring i skole og to år opplæring i bedrift, starter opp på flere videregående skoler fra høsten 2022. Allerede våren 20022 vil de første praksiskandidater kunne ta teorieksamen for fagprøven. Det er NZBs håp om at det nye skoletilbudet ytterligere vil øke kompetansen innen zoobransjen i Norge, ved å sikre tilgang på nye ansatte som allerede er kjent med fagområdet på et faglig høyt nivå.
Du er vår viktigste kontrollør
Selv om både Mattilsynet og Miljødirektoratet overvåker dyrebutikkenes omsetning, er bransjens viktigste kontrollører alle gode kunder og dyreelskere som er innom butikkene hver eneste dag; mange med et svært kritisk blikk. Vi er takknemlige for at dere følger med på vårt dyrehold, for det skjerper oss til å bli enda bedre.
Ser du noe som du ikke forstår eller som bekymrer deg, setter vi alltid pris på din tilbakemelding. Vi ber deg allikevel om å ta hensyn til at en tilfeldig kvelds- eller lørdagshjelp bak disken ikke alltid vil kunne gi en god respons på dine bekymringer. Be gjerne om å få snakke med den ansvarlige for dyreholdet.