Forskrift om fremmede organismer:

Den nye forskrift om fremmede organismer (FOR 2015-06-19-716) ble vedtatt ved kongelig resolusjon 19. juni 2015, men trådde først i kraft 1. januar 2016. Vi har da kommet et langt stykke videre i en prosess som Miljødirektoratet (og før det Direktoratet for naturforvaltning) har jobbet med i mange år. NZB har også vært aktivt involvert i prosessen, som har ledet opp til den nye forskriften, i mer enn ti år. Vi har levert hundrevis av sider med dokumentasjon på hva zoobransjen innfører av dyr og planter, og hvilke biologiske egenskaper disse artene, slektene og familiene av hobbydyr har.

Resultatet har blitt en forskrift som, inklusive fem vedlegg og merknader, fyller nær 50 sider på trykk. Forskriftens vedlegg forutsettes å bli dynamiske, slik at arter kan fjernes og legges til ettersom ny kunnskap eller vurderinger endrer myndighetenes oppfatning. NZB har også meldt sin interesse for videre å følge opp en del handelsbegrensninger som oppfattes som urimelige og unødvendige.

Fremmede organismer, som i lovens forstand defineres som “organismer som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet”, har opptatt norske myndigheter i en mannsalder, men zoobransjen har mest opplevd de dyrevelferdsmessig begrunnede forbudene mot arter som ikke trives i norsk klima, som i forskrift om fremmedartede dyr m.v. (fra 1976) som forbyr hold av reptiler og amfibier i Norge. Det kan da være vanskelig å omstille seg til tanken om at alt som kanskje kan trives i norsk klima også ønskes forbudt, slik den nye forskriften legger opp til, men vend deg til tanken.

 

 

Hovedpunkter i den nye forskriften

Her er noen av hovedpunktene i den nye forskriften:

• Søknadsplikt: Hovedregelen er at man må søke om importtillatelse for alle fremmede organismer, med mindre det er gjort særskilte unntak.
• Ferskvannsakvarier: De aller fleste relevante tropiske og subtropiske arter av dyr og planter til akvariebruk har kommet under et unntak fra kravet om tillatelse ved innførsel (§ 7).Man vil fortsatt kunne innføre alle ferskvannsorganismer (fisk, virvelløse dyr og planter) som “kun kan leve ved temperaturer over 5 °C, og som utelukkende skal holdes for prydformål i innendørs akvarier som er innrettet slik at organismer ikke kan slippe ut”.
  Blant kjente ferskvannsakvariearter som ikke lengre kan innføres fritt er Misgurnus spp., Macropodus ocellatus, Cladophora aegagrophila, Riccia fluitans, Eichhornia crassipes, Pistia stratiotes, Myriophyllum spp., Ceratophyllum spp., Egeria densa, Hydrilla verticillata og Vallisneria spiralis. Listen er ikke fullstendig og vil kunne bli endret.
• Kaldtvannsfisk: Av kaldtvannsfisker er det kun domestiserte former av gullfisk (Carassius auratus) og koi (Cyprinus carpio) som kan innføres uten tillatelse. Disse kan også holdes i hagedammer som ikke har kontakt med naturlige vassdrag. Viltformer av de to artene er ikke tillatt innført eller holdt uten etter søknad.
• Saltvannsakvarier: De fleste organismer til saltvannsakvarier har fått et unntak ved at “marine planter, virvelløse dyr og fisk, som utelukkende skal holdes i lukkede beholdere på land, herunder akvarier, som er innrettet slik at organismer ikke kan slippe ut” fritt kan innføres.
  Blant kjente saltvannsakvariearter som ikke lengre kan innføres fritt er Percnon gibbesi, Caulerpa taxifolia og Caulerpa racemosa.
• Fugler: Alle papegøyefugler, inkludert kakaduer, kan fritt innføres under den nye forskriften (CITES-kravene gjelder imidlertid uavkortet). Det er heller ingen søknadsplikt for innførsel av kanariefugl (Serinus canaria), Sebrafink (Poephila guttata), Gouldfink (Chloebia gouldiae) og risfugl (Padda oryzivora).
• Pattedyr: Hund, katt og en rekke husdyr er unntatt fra forskriftens virkeområde i § 3. Innførsel av ilder, kanin og de gnagerartene som tidligere har stått på “husdyrlisten” vil heller ikke kreve noen særskilt tillatelse i fremtiden.
• Landlevende virvelløse dyr: Mange insekter og de fleste taranteller kan også innføres uten særskilt tillatelse, mens de viktige artene i slekten Brachypelma merkelig nok vil kreve søknad. Søknadsplikt gjelder også for alle skorpioner, tusenbein og skolopendere.
• Fôrinsekter: De viktigste av disse, derunder vandregresshopper (Locusta migratoria), sirissene Gryllus assimilis og G. bimaculatus, Zophobas morio, stor melbille (Tenebrio molitor) og fluelarver av arten Calliphora vomitoria, kan fortsatt innføres uten tillatelse.Klikk på bildet for å laste ned artikkel fra PetScandinavia.

 

Tillegg pr. 15.08.2017

I forbindelse med at ny forskrift om forbud mot eksotiske dyr ble vedtatt, og åpnet for import, salg og hold av 19 spesifiserte arter av reptiler (skilpadder, slanger og øgler) ble også forskrift om fremmede organismer oppdatert.

• Reptiler: De 19 artene som er lovlig å holde i.h.t. Dyrevelferdslovens forskrift, er også lovlige å innføre under forskrift om fremmede organismer.